julemysteriet, liksom

ja, jeg visste det jo egentlig inni meg, sånn allerede før den kom. jula. den som alltid brukte så lang tid på å komme, og som sakte fylte deg med en varme og glede og den umiskjennelige "julestemninga", ja, den jula ja. den er ikke den samme lenger. ikke for meg, i alle fall. dette er det første året jeg ikke kan si å ha kjent et snev av julestemning. kanskje det er noe som går i arv? kanskje man sender den videre til nye mennesker når man når en viss alder (en alder som inebærer synkende antall pakker, med stadig mer fornuftig innhold)?

 ikke vet jeg, men det hadde vært finere enn å bare miste den. det kan til og med forklare hvorfor den minker litt hvert år for så å bli ca borte; et nyfødt barn må jo oppleve et par juler for å bygge den opp. ja, det er min nye versjon: det ble bare skapt en viss mengde julestemning, og derfor kan vi bare ha den til låns i noen år. julestemninga som bodde i meg har jeg nå sendt videre til et lite barn. måtte den gi det barnet glede i mange år til. den ga i alle fall meg det.

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/530326
hits