se deg aldri tilbake?

På fredag traff jeg Kirsti. Kirsti gikk på Sund sammen med meg, og jeg har ikke sett henne sia vi slutta. Det var i i midten av mai 2005. Over et halvt år sia? Ja. Og nå bor Kirsti på Toten og jeg bor i Tromsø, og ingen av oss ante nok at det mellom oss fantes et ledd (som  igjen ikke ante at det var et ledd mellom oss): Marie. Marie gikk på ex.fac sammen med meg, og på videregående sammen med Kirsti. Derfor befant Kirsti seg plutselig i det øvre inngangspartiet samtidig som jeg kom inn dit etter andre forelesning i metodelære. Det var forferdelig hyggelig å se henne igjen, og ganske morsomt at hun var her for å besøke ei jeg faktisk kjenner litt. Liten verden? Ja, og sannelig; den blir stadig mindre.

magic

Sjøl om denne hyggelige og uventede opplevelsen fylte meg med en følelse av at alt ordner seg til slutt og at tilfeldighetene (som kanskje ikke er så tilfeldige likevel?) styrer oss i retninger vi ikke helt har oversikt over hvor går, så er det ikke til å komme utenom at jeg  under all min øyeblikkelige lykke føler meg som frøken Panløs. Mens det virker som "alle andre" finner veier med et tydelig mål, driver jeg bare rundt og vet ingenting. Jeg maser alltid om planen som mangler, jeg vet det, men det er jo fordi det er er ytterst reellt og forstyrrende element i min tilværelse. Hva vil jeg med livet? Vil livet noe med meg?

(Vær vennlig og bær over med meg, jeg har lett etter en plan så lenge nå at jeg ikke lenger vet hvor jeg skal lete.)

akkurat nå

er jeg litt full, men veldig lykkelig =) jeg har eksellente venner, bra musikk å høre på, klassikere på leselista og jobb. på platekompaniet. hipp hipp =) life is good, oh yeah.

åja, jahaja

Man må registrere seg for å få penger fra Lånekassa, sier du? Men hva med at det er UMULIG å registrere seg fordi systemet IKKE fungerer?!

BAH

Og jeg ønsker meg til Sør-Amerika og Karibien, men uansett hvor mange ganger jeg lukker øynene og klikker med hælene og sier "det er ingen plass som Latin-Amerika, det er ingen plass som Latin-Amerika", så er jeg likevel på hybelen min når jeg åpner dem. Merkelig? Absolutt.

Men

det positive med denne situasjonen er at en plan begynner å ta form i hodet mitt. Det er riktignok en gammel plan som har vært tilstede i mange forskjellige versjoner, men nå vurdere jeg faktisk å perfeksjonere den. Javisst javisst, den etterlengtede Planen kan kanskje være innen rekkevidde ...

Hurra!


ingenting, egentlig

statusrapport:

blakk
strikkedilla
leser wuthering heights
hører på kate bush
ser for mye tv
legger meg for sent
sover for lenge

sukk.

gi meg penger! lånekassa er så altfor treig :(

slik man ofte føler seg

sleeping in

last week I had the strangest dream
where everything was exactly how it seemed
where there was never any mystery
of who shot John F. Kennedy
it was just a man with something to prove
slightly bored and severly confused
he steadied his rifle with his target in the center
and became famous on that day in november

don't wake me I plan on sleeping
don't wake me I plan on sleeping in
don't wake me I plan on sleeping
don't wake me I plan on sleeping in

again last night I had that strange dream
where everything was exactly how it seemed
concerns about the world getting warmer
people thought that they were just being rewarded
for treating others as they'd like to be treated
for obeying stop signs and curing diseases
for mailing letters with the address of the sender
now we can swim any day in november

don't wake me I plan on sleeping
(now we can swim any day in november)
don't wake me I plan on sleeping in
don't wake me I plan on sleeping
don't wake me I plan on sleeping in


-the postal service-


so come back, i'm waiting

Det er så underlig med mennesker. Bare det at alle i en slags kollektiv rus er totalt enige om at det er i det nye året med de nye mulighetene at man skal forbedre seg og omkalfatre rutiner og holdninger ... Akkurat som om årene som kommer i nye tallforkledninger hvert år er noe annet enn menneskenes oppfinnelse: En måte å holde en viss orden og kontroll på verden vi lever i. For, dett er jo alt de er.
Jordas runde rundt sola er jo nemlig just det: en runde! Sia vi liker å se alt i en lineær sammenheng, i stedet for en sirkulær, så er vi inne i et nytt år nå.  De eneste som vet det er menneskene. Tror du sola merker at vi har nye tall på kalendrene våre? Tror du fuglene eller fiskene eller isbjørnene eller kaninene merker noe anna enn at det enda en gang blir lyst og enda en gang mørkt? Trærne, som for tida står i dvale i denne delen av  verden, merker de noe til denne fantastiske muligheten til å begynne på nytt med blanke ark og fargestifter? Nei.

It's all in your mind, I say!


ana hoyos
Og det er litt rart å tenke på at jeg for ett år sia gikk rundt med små sommerfugler i magen på denne tida, fordi Mexico bare var ei uke unna ...


hits