i was walking with a ghost

... i said PLEASE, please don't insist!

jeg er ca fornøyd. nerstranda ga meg solo på glassflaske og en skritteller for å være på brannvernsamling i tre timer, og det virkelig made my day, fårråsiresånn!

men så var vi hos stine og hadde møte i den superhemmelige revolusjonære husflidsungdommen (hysj!), og jeg var i kjempehumør og alt var fint, helt til det plutselig stakk meg i hjertet. jeg vet ikke hva det var, men det gikk ikke bort før jeg våkna i dag.

og det var sært, for jeg var ikke trist, det bare kjentes sånn ut inni meg. æ vetta fan.

your're out of my mind
out of my mind ...



... ble det litt for mye å gjøre på litt for lite tid. yikes.

filofax til høsten. måte å overleve på.

situasjon: vinter

når teen min blir kald
og ingenting varmer meg innenfra
og hun i speilet ser eldre ut enn jeg føler meg
og det som er galt ikke lenger forsøker å bli rett
da vokser jeg nedover
og krymper innover

og mine hender slites av frosten



konklusjon

Fremdeles hjemme. Snøen har smelta i flere dager, og noe kommer fram. Jeg trenger forandring. Jeg trenger å forandre meg, men jeg vet ikke helt i hvilken retning. Noe må i alle fall bli annerledes, og noe er kanskje i ferd med å bli det. Det siste kjennes godt. Å bryte ut av mønstre man har fulgt (og blitt leda av) i lang tid er ikke lett, og man vet ikke helt når det skjer, men plutselig ser man ting i ett nytt lys. Denne gangen var lyset av den grelle sorten, og en del av meg puster lettet ut, for noe ble plutselig avslørt og fikk et nytt ansikt. Jeg kunne endelig le, og selv om det ingen merka det, så forandra lufta seg i dét øyeblikket.

Snap.

Jeg er ca fri.



welcome to:

Jeg er hjemme. på en måte skulle jeg ønske jeg var hjemme for å tenke over ting, finne ut hva jeg vil, men jeg er bare her for å døyve hjemlengselen. Kose meg, med andre ord.

Reiste med Nordstjernen i natt. Ikke helt fornøyd med det. Hadde nemlig helt glemt av å ta med det nye semesterkortet, og da skulle hun jo selvfølgelig se det. Jeg har aldri blitt spurt før (bortsett fra én gang på bussen, da jeg skulle fylle på busskortet, og kasnkje en gang på hurtigbåten. kanskje), det er nesten ingen som gjør det, så jeg begynte jo å se på semesterkortet som staffasje allerede i høst. Sukk. Det var i alle fall utrolig kjipt å måtte betale fullpris. Håper det går greit når jeg skal reise opp igjen.

Men jeg kom meg hjem, og det er det viktigste. Da var det sol og fint vær og stille på havet og i lufta. Nå er det mørkt, men fremdeles stille. Ut i kveld?



you can't will yourself happy

Kanskje det, kanskje.

takk

for jeg ber ikke om så mye, og ingenting virker viktig nå. si meg, er dette nok for deg? jeg kan gjemme salte minner i bakhodet mitt og si at det holder, men i virkeligheten gjør det ikke det. det holder ikke i det hele tatt. jeg vil ha mer. jeg vil at du skal gi meg mer. noen, i alle fall. for nå blir dagene lysere og vi kan se klart igjen. det mørke sløret er borte. la oss pakke det ned og se verden med nye øyne. det er alt vi trenger å gjøre. det er alt som er nødvendig. dette. her. nå.

hits