ikke alt trenger en overskrift

Denne uka og jeg kommer ikke særlig godt overens.
Dagene og datoene passer bare rett og slett ikke sammen,
og det gjør meg mer surrete enn vanlig.
Hele uka har hoppa en dato fram, det er sånn det føles, som om
mandag burde vært 25., tirsdag 26., onsdag 27., torsdag 28., fredag 29. ...

Skjønner?

Oh well. Snart har jeg dratt og trenger ikke lenger tenke på å få
dagene til å passe med selv. Swell.
Jeg skal nordover, hjemover, om et døgn (temmelig nøyaktig).
Det føles ganske fint. Jajøss.

apples in the trees


(...)

see there's food for me, there's food for you
there's gold that's in the air
there's oceans deep and wide
and there is love beyond compare

there's apples in the trees
let's take all that we need
we know what we believe
there's hope for you and me
my eyes can almost see
if you fight 'til you're free

you don't have to wait until you die


-mirah-


seks fot under

je t'aime!

og nå er det over. siste episode var stake i hjertet og death of a salesman om igjen. katarsis, SORTA ;P

vel, det er rett og slett godt å gråte. av og til, i alle fall. det kan ha noe med følelsen av at ti kilo har forsvunnet fra skuldrene dine (eller mer bestemt: fra inni brystkassa) å gjøre, det ser jeg ikke bort ifra. litt som om det gjør at det blir plass til noe bedre der inne, og det er bra uansett hvordan man vrir og vender på det. jeg gleder meg.

studying stones

i am out here studying stones
trying to learn to be less alive
using all of my will
to keep very still
still even on the inside
i've cut all of the pertinent wires
so my eyes can't make that connection
i am holding my breath
i am feigning my death
when i'm looking in your direction

'course numb is an old hat
old as my oldest memories
see that one's my mother
and that one's my father
and that one in the hat, that's me
it's a skill i'd hoped to abandon
when i got out on the open road
but any more pent up emotion
and i think i'm gonna explode

there's never been an endeavor so strange
as trying to slow the blood in my veins
to keep my face blank
as a stone that just sank
until not a ripple remains
i am high above the tree line
sitting cross legged on the ground
when all of the forbidden fruit has fallen and rotted
that's when i'm gonna come down

'course numb is an old hat
old as my oldest memories
see that one's my mother
and that one's my father
and that one in the hat, that's me
it's a skill i'd hoped to abandon
when i got out on the open road
but any more pent up emotion
and i think i'm gonna explode


-ani difranco-

det blir sikkert bra


now ghosts they have their secrets
and they'll tell them to a few
so you could never pay attention
when they're whispering to you


briiight eyes, altså. jee.


det var st. patricks day i dag, og jeg var på irsk pub. øl, masse folk og irsk musikk. jajøss, vi var alle enige om at det var en vellykket kveld. brukte store deler av sistedelen av kvelden (kronglete setning, whatever) på å diskutere Harstad men en skotte i kilt. "Oh, you're from Harstad? I've been there! Beautiful place, and i really loved the people. Nothing was ever a problem!". skryt varmer alltid mitt patriotiske/hjemlengselssyke hjerte. det er nå bare engang sånn.



måned: mars. status: vår!

i dag våkna jeg til sol og varme. endelig, etter uker med tåke og skydekt himmel og fargen "grå" hvor enn jeg har snudd hodet mitt, har sollyset kommet tilbake og tatt livsglede med seg. fabelaktig. sola, i love you!

det eneste som mangler nå, er at polarsirkelen hopper ned til danmark, så det blir midnattsol i oslo i sommer også, sia oddsen for at jeg kan være så mye hjemme som jeg er vant til ikke er særlig stor. sukk. det finnes ingenting som kan konkurrere mot nordnorsk sommer (når den er på sitt beste, altså). patrioten har talt (og patrioten har alltid rett).


girl, that sangria will go to your head

ja, faktisk. vi sitter paa La Rambla og bestiller sangria og ut kommer servitoeren med svaere godt-over-en-halvlitersglass, og vi maaper og ler og drikker sangria med sugeroer og er gjennomfoerte turister. latterkrampe, toeys og tull. hurra!

etterhvert kom det flere til, og da kafeen stengte maatte vi vandre videre med sangria i plastglass. vi ble "kastet inn" paa en uteplass av ei svensk jente. jaetteroligt, paasto hun at det var : "aattitallsmusikk og alltid god stemning". vel, sia vi rett og slett ikke aner hvor man drar i barcelona, saa gikk vi inn dit. doervakta tok fra meg vannet mitt, og fordi han var spansk var det litt vanskelig aa forklare at jeg har vann med meg av medisinske aarsaker (trenger jeg astmamedisin, trenger jeg ogsaa vann lizm), saa da gikk jeg heller og surmula litt , dansa og nektet aa bruke penger der av prinsipp. dessuten var det dyrt, og jeg er gnien. jeg er faktisk saa gnien at jeg henta vannet de tok fra meg i doera da vi forlot. hah! jeg vant den runden, kan du lizm si. (men rett skal vaere rett, like mye en prinsippsak, som en gjerrigsak)


men selv om serviceinnstillingen blant byens kassadamer og servitoerer i sytti prosent av tilfellen er temmelig SURA, og selv om en del barcelonere kanskje trenger et smilekurs, (og selv om ingenting, saann ca, er der det skal vaere paa dette tastaturet) saa er byen bra. og vi har sett myye av byen paa to dager, altsaa, saa dette er en vurdering gjort paa et vidt grunnlag.

barcelooona!

over&ut

om mobilkarma

det kan se ut som om min er over gjennomsnittet god, faktisk.

mobiln jeg har nå, har jeg for eksempel mistet ved tre anledninger:

  1. da jeg sprang til bussen en vår/vinterdag i tromsø
  2. da jeg tk taxi hjemme i harstad i juleferien
  3. og i går, tydeligvis mens jeg leste på sophus bugge på blindern
første gangen hadde noen funnet den og ringt hjem til mor & far, andre gangen ringte vi telefonen min og taxisjåføren svarte, og nå, i dag, har bibliotekmennesker på sophus ringt mamma (sidn telefonen står oppført på henne) og hipp hurra, den ligger der og alt er vel.

det er gansk utrolig i grunnen, for jeg mister utrolig mye, men nesten alt kommer tilbake igjen. i løpet av de siste årene ser regnskapet ca slik ut:

  • ei filofax-pengebok mista på bussen fra heggen og hjem, engang på vinteren i førsteklasse
  • tre luer (to kvite og ei rød)
  • ei reisedagbok mista på en buss i mexico
  • ei pengebok mista på siste buss til byen i trondheim
  • et par nydelige votter under by:larm i tromøs i fjor. ca eneste votteparet mamma IKKE har strikka, typisk nok
og det er det jeg kan huske. jøsses! til å være "slepphendt" er det virkelig ikke den verste statusen. korrekt me if i'm wrong, lzm.

(selvfølgelig: dette er ei liste over ting som blei borte og aldri kom igjen. ikke ting som blei stjelt, og ikke ting som dukka opp igjen. aiight?)

hits