sommerløfter

nå skal jeg lage en liste
så blir det sommer
og da skal punktene krysses ut;
ett etter ett

basta

  • lese Forbrytelse og straff
  • lese Heart of Darkness
  • få tak i Elskeren på fransk, og lese den
  • lese Elskede på engelsk
  • reggaefestival i folkeparken
  • karsløyfestivalen
  • lære meg å lage falafler
  • lese mrs Dalloway


om et døgn og litt til har jeg eksamen i epikk 2. be litt for meg, snälla. tro i alle fall at jeg er heldig og får "Den fremmede" som et av de tre valgene jeg kan skrive om. pliis.

på forhånd takk.




vettuka?


Æ GLEDE MÆ



nuvel

FOR DET FØLES JO FAKTISK SOM OM TIDA RENNER UT

og jeg sitter i et timeglass og sanda truer med å dekke meg, begrave meg og fylle lungenen mine.

det handler om at man skal flytte, at man skal si opp jobben, at man skal skifte studie, at man etter all sannysnlighet ikke kommer seg på ettårstreff (penger og jobb og æsj) og at man, etter enda et år med studielån, fremdeles ikke har en plan.

PLAN PLAN PLAN

det er jo helt håpløst! hvordan i alle dager vet folk hva de skal gjøre med livet sitt? hvordan kommer de fram til hva som er viktigst for dem? hvordan klarer de å rive seg løs fra alt det kjente, og for eksempel bare dra til ecuador og starte barnebibliotek? jeg vet i alle fall ikke hvordan sånt skjer. jeg har problemer nok med å si "sårri, æ treng de ekstra pengan æ får ved å bo heime og jobbe, så æ blir ikkje her i juli og dåkker må bare klare dåkker uten mæ, tydeligvis".

dessuten så jeg titanic i dag. åtte år etterpå, og fremdeles røde øyne og øyesminke som forsvinner i hulk.

ja, jeg er jente. sånn skikkelig.



det er nå det skjer

nå det forandrer seg, og alle ordene jeg ville si ligger gjemt under vinteren som kom tilbake. jeg kunne like gjerne vært marka under snøen, for jeg har gjemt meg inne alt for lenge nå, kastet bort tid og latt livet stå på stedet hvil, bare for å kunne nekte for at forandringen kommer snikende nærmere for hver dag. jeg har valgt å se bort, ignorere, du vet

talk to the hand

eller noe slikt, noe så banalt.

jeg gleder meg faktisk. jeg gleder meg til forandringen kommer, men mest til den er overstått. etter forandring og omveltning og nytt, så vil forandringen manifestere seg i meg. det er det jeg gleder meg til, det er det øyeblikket jeg venter på.





strike a pose. VOGUE.

oy

blinkskudd på blåmandag? lenge sia nå. nesten så det faller inn under nostalgia. neida. men året nærmer seg en slutt som jeg ikke riktig vet hvordan vil se ut. det er en smule skummelt og nervepirrende, men jeg tror det ordner seg, sånn litt etter litt. eller helt plutselig.


og det er ikke dis, men skitten luft

Den kommer visst fra Øst-Europa via Russland, og holdes fast ved hjelp av høytrykket. Det er dårligere sikt enn i Mexico City, og folk med dårlige luftveier og astma (og sånt) bør altså holde utendørsaktiviteten på et minimalt nivå.

Tromsø, våren 06


Jeg har levert inn hjemmeeksamen og arbeidskrav. Nå er det bare beinhard pugging til eksamene først i juni. Det ordner seg. Ja. Jeg tror faktisk det. Kall det et anfall av positivisme (haha 8), eller et resultat av det lyse døgnet og den varme lufta, men det kommer til å ordne seg.

En eller anna gang, i alle fall.





hits