Hi, Vitamin C! How are you?

Man er i Tromsø. Man er universitetsstudent, dog en smule usikker på hva man faktisk skal studere. Men jaja, det löser sig osv. Akkurat nå er man sliten etter ei sein natt og en tidlig morgen og en lang dag, men det er greit. Man har ikke plass å bo, men snille venner med ekstra madrass og golvplass. Snart (veldig) skal man se etter hybler og ringe folk. Jess. Snart har man egen plass å bo. Man har trua på det.

 

 

Hva man har lært etter fem dager i Nordens Paris aka Ishavsbyen aka Tromsø:

 

- Kollektivet Vuolab/Szafranska (som for tida huser et stk uindertegnede) består stort sett av mobil- og internettavhengige. (må dykk ikkje bli fornærma no :)

 

- Tromsdalen er faktisk en dal (!)

 

- Det er for mange bergensere i Tromsø (haha)

 

- Det er ikke såå langt over Tromsøbrua

 

 

Jess. Jøss. Oppdateringer følger. Stay tuned, lzzm.


det löser sig, det gör det alltid

 

 

I dag snakka jeg med Trine: trinepine Det var så hyggelig! Oje!

 

Ellers er livet fint og yo. Oslo og omegn var bra. Kjempebra. Jeg liker Oslo, jeg. Colour me strange 8) vi campa på Ekeberg og våkna til vill Norway Cup-jubel, kom oss etter mye om og men til Utøya, fikk med oss et politisk verksted, læxa i teltet og så Timbuktu, våkna midt på natta av at det høljregna. sov videre, våkna neste gang av at telte hang nesten i ansiktet mitt, ikke så kult, men da var det ikke så lenge til vi skulle dra, så vi pakke ned et übervått telt og traska ned til "thorbjørn" som frakta oss inn til fastlandet igjen. Heldigvis fikk vi skyss inn til byen, og heldigvis fikk vi bo hos Melina. Hurra! Det var hyggelig med personlig Oslo-guide som kan absolutt alt om Oslo og enda litt til. :) Je!

 

 Og så kjøpte jeg fine ting. Jeg liker ting. Fine. Ting. Oransje belter og smykker, femtitallskjole fra Hawaii, Common - Be med dvd (om du leser dvd på engelsk, dvs: dividii, så rimer det. knis.), fine telysholdere fra Indiska og Verdens Vakreste og desiderst Mest Morsomme Veske. Eg er så nøgd, så nøgd!

 

Etter det drakk vi øl og dro på byen. Der traff vi Harstad-folk og jeg kom inn på to tjuerårsplasser (var jo den eneste nittenåringen i gjengen, så vi måtte jo prøve), første gangen fordi jeg så ut som Nemi (på bankkortbildet) og andre gangen fordi jeg lova åbare drikke øl. Det var jammen meg ikke vanskelig. Å komme inn, altså.

 

 Vel, ennihoo ... poenget er: Alle var enige om at det var en fin tur. Knis. 8)

 

 Tiril dro til Bergen. Jeg dro hjem. Jeg håper jeg har flaks og vinner en studensamskipnadhybel. Da skal jeg smile. Bredt. Kanskjje tilogmed glise! Woha!


Ginger is always sincere

(...) she called me up and she said you know that I'm drowning

 

Jeg hører på Tori Amos og ser at ute er himmelen delvis blå. Sommeren er kanskje ikke helt over enda?

 Vel, snart drar jeg ned til Oslo en liten tur. Staselig. Tror jeg må begynne å pakke litt. Og da tenker jeg ikke bare på den turen til hovudstaden ... Det er jo ikke så lenge til jeg flytter nå. Kommer hjem på søndagsnatta, og til helga skal jeg være oppe i Tromsø. Haha. Det er ikke lenge til, og jeg har ingen plass å bo. Men no worries, jeg har allerede bestilt sofaen i Marta, Siw og Åses 120 kvadrameter store leilighet. Så jess, eg er covra.

 

Og ellers har dette vært en pussig sommer. Pussig og lat. Pussig, lat og tidvis særdeles trivelig. Pussig, lat, tidvis særdeles trivelig og annerledes. Det er så mye som har falt på plass, akkurat som om livet mitt "finally catched up". I alle fall litt av det. Og det er jo fint.


Special K

bjarkøy, sagaøya, vikingeland ... !

Her var jeg i helga. Bjarkøy. Før bodde jeg der, i det gule huset med rødt tak. Du klarer sikkert ikke å se det på dette bildet, men det ligger nå der likevel. Det er et gammelt hus, lite og knirkete, og det er ikke akkurat høgt under taket, men det får nå være. Jeg liker det likevel.

Bildet er ikke helt korrekt heller, kutter øya i to (minst), men det får så være. Det viser jo plassen jeg bodde på: Austnes. Ikke Østnes, det er bare jåleri å kalle det det. Her lekte vi i fjære og oppi bergene og litt i skogen, her laga vi hus i engene, ved å krabbe ned gresset, her bygde vi molo og museum i berget, her trylla vi syklene våre om til hester, og selvfølgelig fantes det et tivoli i skyene som vi kunne fly til. Selvfølgelig.

Jeg ville ikke vært de årene foruten. Aldri.

.....................................................................................................................

Det var forresten countryfestival der ute. Jeg var ikke der. Country er liksom ikke helt min greie. Merkelig.

(men det hadde sikkert vært gøy å være der likevel. en slags utvida bygdefest. jaja, jeg hadde ingen penger uansett. litt kjipt, men hei: jeg har spilt masse badminton og sett big fish, så jeg klager ikke.)

.......................................................................................................................

Og nå kommer Siw ned til Harstad snart.

Æ glær mæ!

......................................................................................................................

Sånn bortsett fra det lurer jeg på hvor enkelte folk er, og hvor de kommer til å være. Til høsten, for eksempel.


resymé før det er over

Og det var den sommeren
jeg ikke husker
gjennom blanke bilder på papir, for

essensen kunne ikke [fanges]
likevel, så
kameraet kvilte, batteritomt og aleine

i veske etter veske ...

Og ingenting skjedde, men
likevel alt
du vet; alt som ikke er

"fornuftig", for

det eneste
jeg gjorde var å

( lese
  sove
  sløve
  drikke øl )

tegne sirkler
rundt et stadig svakere
                                    omriss
                                                av
                                deg

og det kan regne selv om det ikke regner

Jeg skjønte akkurat hvorfor jeg savner nittitallet så fælt. Kombinasjonen "artikkel om terroren i London" og juniordiscoslageren Maxx - Get Away, var det som gjorde at løsninga ramla inn i bevisstheta mi ... Og stikkordet er: trygghet.

Jepp, nittitallet står for meg som den gangen verden var trygg. Den var jo selvfølgelig ikke det, verden har aldri vært trygg, men for meg var den det. Alt den bestod av var disco, popmusikk, is, strikkhopping, paradis, barbie, bilferier, båttur og salt potetgull. Det var ingen terrorister som sprengte sund busser og t-baner og mennesker. Polene smelta ikke. Mennesker døde ikke på grunn av klimaforandringer. Ingen hadde psykiske problemer og torsken var ikke trua av ekle, slemme trålere.

Jeg likte verden da. Sjøl om jeg visste at det var mye som var galt, sultne barn i Afrika, og atomkraftverk på Kolahalvøya, men likevel ... det kunne jo egentlig aldri skje no virkelig galt. Og vi hadde OL på Lillehammer og like mange ostepoper i koppene våre og vi rappa blomster fra nabohagene og gikk på ripsbær- og gurotslang og lekte gjemsel mellom rader med hesjehøy og spiste kvikk-lunsj på Kvæfjordeidet.

Vi skulle leve for alltid.

remixing a song is like admitting you're wrong

Nå har det blitt sommer igjen. Jeg skal på jobb klokka ti i morra, så jeg får ikke nytt den så heftig da, dessverre. Interessant? Neppe.


Men i går, da jeg var på jobb, skjedde det noe meget forstyrrende. Plutselig ser jeg nemlig en svart, feit, svÆr edderkopp komme trippende i mi retning. Angsten grep meg, og i det den forsvant under hylla atmed disken raska jeg med meg veska og plastposen og spurta inn på bakrommet, i mild hyperventilering. Æsj. Det er så flaut :| Jeg mener, det å være jente og være redd for edderkopper, det er jo liksom så vanlig ... så ... konvensjonelt, liksom. Jeg har ikke lyst til å være konvensjonell :/

Oh, well ... kva anna kan eg gjere enn å innrømme mitt nederlag?

For det kommer IKKE på tale å gjøre noe med denne fobien min, no way José! Ingen skal få meg til å la edderkopper krype i handa mi sånn at jeg skal bli kurert, da foretrekker jeg heller å springe hylende fra alle edderkopper jeg ser, så det SÅ!

Og har jeg noe mer å si enn det? Njet. Tror ikke det. Kanskje bortsett fra at folk er rare. De gjør rare ting og det er umulig å skjønne hvor de vil med alt det rare de gjør. Og så lever vi bare livet vårt i sirkler, i deja vu-er som kommer tilbake med jevne mellomrom og jeg vet ikke helt hva jeg mener om det. Vet du?



hits