all in all, it was a pretty good year

Åkei, hva skjer nå?


Jeg er tjue år. Ikke nitten. 20. Ikke 19. Pussig? Javisst.


Min siste da som tenåring var ganske miserabel. Tjueårskrisa slo inn for fullt, og å se program om Hiroshima og Nagasaki (og selvfølgelige, bomba med stor B) MED dramatiseringer av overlevendes beretninger, det var ikke akkurat et sjakktrekk ... For når jeg er i et sånt sentimentalt humør, da skal det ikke mye til for å få meg til å skrike ... Og skrike og skrike. Huff. Heldigivs er det over nå.  Det føltes mye bedre å være tjue, enn å skulle bli det. Helt sant.


Og nå bruker jeg Ub-kurset til å skrive blogginnlegg. Produktiv og Effektiv: mine mellomnavn.  Neida, jeg tulla.


Så ... Vel ... Tromsø er bra. Livet er bra. Jeg har det bra. joda. Bare litt dumt at jeg bo ti kilometer fra byen.  ti kilometer og over ei bru. Jepp. Men det er jo bare midlertidig. Midlertidig.





hits