I mangel på få ting å gjøre

Skriv ei side om motiv og tema generelt, og motiv og tema i Sapfos Fragment 31. Ei side til sammen, altså. det høres da ikke så vanskelig ut, gjør det vel?

Neida.

Det er bare så mye mer spennende at CSI har funnet et "mordoffer" som ikke er død ...

Eller, i det hele og det store er alt anna mye mer spennende. Sukk. Håpløst tilfelle. Jeg.

Og så må jeg pakke, for i morra skal jeg endelig ut på min etterlengtede trondheimstur. Hipp hipp!

Så da er det klart at man må kaste bort tid på et totalt uinteressant blogginnlegg. Klart.

Prussian Blue

Lynx og Lamb. Olsen-tvillingenes utseendemessige look-alikes. Og så; ikke så søte likevel.

For hva er det disse søte, blonde og blåyde (på mer enn én måte) jentene vil si?

"We're proud of being white, we want to keep being white (...) We want our people to stay white, we don't want to be just ... you know, a big muddle. We just want to preserve our race."


Og jeg kjenner at jeg blir lei meg, sånn helt oppriktig. Disse jentene har blitt hjemmeskolert og opplært til å hate, til å tro at menneskeheten er inndelt i raser, og at en rase er bedre enn de andre. De ser historien som rasekrig, Hitler var en mann med gode ideer, Rudolf Hess "a man of peace" og neida, det var ikke seks millioner jøder som blei utrydda under andre verdenskrig (ikke såå mange, i alle fall. Akkurat som om det har noe å si) ...

Jeg er norsk. Jeg er kvit. Er jeg stolt? Kan man være stolt, virkelig stolt, over å tilfeldigvis bli født kvit, svart, gul, menneske? Spør du meg, så spør jeg deg ... Jeg er stolt, men jeg er stolt over bakgrunnen min, jeg er stolt over landsdelen jeg kommer fra og menneskene som har levd her (de fleste, i alle fall), men stolt over å tilhøre den såkalte "kvite rase", som har terrorisert jorda i århundrer (slavehandel, krigføring, utyddelse av andre folkeslag, rasisme, sosialdarwinisme ... å, de vidunderlig geniale ideene vi har kommet opp med!)? Nei.

Og nazister, nasjonalister, kvite rasister ... som om det ikke er nok at meningene deres er hatfulle, voldelige og totalt tåpelige, så tilsmusser de min kulturelle arv ved å dra inn vikingene, Valhall og norrøn mytologi. Ingen respekt fra meg, ingen respekt. Og forhåpentligvis en menneskesort inne i sine dødskramper.


Forstår ikke hatet, forstår ikke at noen vil leve slik; et liv basert på hat, et liv der man ser krig overalt ... Forstår ikke.




om snøen som falt i går

Og hva er det egentlig som skjer med verden når den første snøen dekker bakken? Noe er det i alle fall. Akkurat som om verden ikke er den samme som den var i går, nesten som om man får en ny sjanse ... til hva? Jeg vet ikke. Til å bli den du skulle vært, kanskje?

For snøen dekker over det gamle, det som dør, og gjør de stadig lengre nettene lysere. Snøen mildner verden. Det er varmere å fryse når det er snø, enn når det ikke er det. Det er lunere, merkelig nok.

Og når man går så knitrer det under føttene, på samme måte som det knitrer i gamle grammofonplater og på samme måte som det knitrer på kinolerretet. Jeg er generelt tilhenger av konseptet knitring. Det er nesten det fineste jeg vet.






elliott og jeg

En uke igjen!

Og da tenker jeg (egentlig) ikke på de nye episodene av Lost, altså.

Trondheim, der i mot ... Oh yeah. Det blir staselig. Ser fram til å komme meg ned til Trøndelag igjen. Treffe folk. Vandre gjennom byen. Oppdage nye deler av den. Dra på Tom Mcrae-konsert. Kanskje ta en tur til Sund? Åh. Ja. Det blir bra.

Drømte om Elliott Smith i natt. Det var ... sært ... for vi var på en slags leir, og han er  jo egentlig død, og jeg tenkte hele tida på om jeg skulle nevne det for han, sånn tilfeldig: "hei, men du e jo egentlig død, korsn kan du være her, liksom?", men så gjorde jeg ikke det, for det ville kanskje være litt frekt ... Så jeg fikk aldri svar på det da. Og når jeg våkna, så ville jeg bare drømme videre, for av en eller anna merkelig grunn var det en så fin drøm. Jeg bare smilte der jeg lå i senga. Smilte, for jeg var glad.

Og det merkeligste med dette er jo at jeg ikke har et sånn supersterkt forhold til Elliott Smith. Har hørt litt på ham, men altfor lite til at jeg har to av platene hans ... O, it was a funny little thing ...

Derfor måtte jeg høre på Either/Or på bussen. Kjærleik.    elliot

mellom gater og regn

i høst
i denne byen

er jeg

r e g n d r å p e n

som

treffer bakken
og blir en

del av

a s f a l t s j ø e n e

de som
binder gatene
sammen


'cause it's the last day of summer

and it will hurt you more than most ...

Tenke seg til at oktober hadde en sommerdag i ermet. Jeg regnet i alle fall ikke med at det skulle være rundt atten grader i dag, klokka halv tolv, da jeg la ut på joggetur. Det at jeg hadde med meg votter sier vel sitt ...
Og ikke var det vind ute, ikke engang et lite vindpust, bare sol og klar himmel og høstfarger overalt. Og jeg sprang på små stier og hoppet over bekker og følte meg riktig så frisk og sunn.

Og det er jo fint å føle seg dét.

Tror jammen meg jeg skal komme meg opp tidlig i morra og legge ut på en ny liten tur. Håper været holder seg.

Og ellers har jeg brukt lørdagen på å vaske. Felleskjøkkenet, badet og mitt rum. Og så så Oda og jeg En langvarig forlovelse. Den var fin. Man kan jo ikke mislike en film med Audrey Tautou. Jeg tror faktisk det er helt umulig.tautou

                      


... your'e still trying to mine for memories in a ghost





i dag så jeg løvet danse i kirkeparken

Det er ganske utrolig hva luft i bevegelse kan få til. 

Skjørt blafrer.
Trær vaier.
                        
                          Løv danser

Jeg sto midt i et av de vakreste øyeblikkene jeg har opplevd på lenge.
Inne i hodet mitt kunne jeg høre Joanna Newsom.


Hundred raging waters snare the lonely sigh
Hold your breath and clasp at Cassiopeia ...





"overskriften kan ikke være tom"

(Og det er teit. Det er rett og slett enkelte dager og øyeblikk man helst vil la passere overskriftsløse.
  Får  man lov? Nei.)

Ordet på gata er at jeg er student. Så langt vises det dårlig. Huff. Hva kan jeg si? Tv og internett. Mine venner.

Og nå begynner det jo faktisk å bli noe å gjøre. Noe ordentlig. Arbeidskrav og semesteroppgaver og ... ja, det var vel egentlig det. Men det er nok. I alle fall i min ustrukterete, udisiplinerte verden. Jaja.

Heldigivs har jeg en superudper motivasjon for å begynne å arbeide effektivt snarest:

Trondheim tjuesjuende oktober til andre november. Fantastisk =)
Og inkludert her er Tom McRae. Jei. Det blir stor stas og fest og kalas. Gleder meg. Mye.

Og vips! var det natt.



enda mer nå enn før

feminist

Jeg er så lei lei lei av at det ikke skal være "lov" for jenter å ha en mening, lei, av at jenter holder kjeft om det de mener når de er med gutter som mener noe annet, lei, av at jenter skal møtes med nedlatende nedarvede holdninger om at jenters meninger ikke teller. LEI!

Jeg har aldri blitt utsatt for grov diskriminering, jeg har aldri følt at det jeg sier blir utelukka kun fordi jeg er jente, men herregud, det skjer jo. Det skjedde på lørdag, mer eller mindre. Det skjedde med meg og venninna mi, fordi vi svarte på spørsmål vi blei stilt, spørsmål som gikk på politikk, og før vi rakk å svare var vi overdøva og overkjørt at liksom-allvitende syttenårige gutter. Hadde vi vært gutter, og sagt det vi sa, så ville vi blitt møtt med respekt og ikke avbrytelser, ikke blitt gjort mindre enn vi er ... Og der gjorde meg sint, det gjorde Tiril sint, og ga oss ny respekt og beundring for alle kvinnene som opp i gjennom historia har kjempet mot enda verre holdninger enn vi blei møtt med. Jeg skylder dem friheten min, og det gjør du også.

Ja, nettopp. DU. Du som er jente og har vært heldig nok til å vokse opp her, du skylder dem friheten din, livet ditt, valgmulighetene dine ... Du skylder alt dette til feminstene, til feminismen, og om du nekter å innse det, om du tror at vi er likestilte, så er det på tide å åpne øynene dine. Og om det ikke hjelper, og du fortsetter å være blind, så fortjener du ikke å kalle deg kvinne.


inte-feminist

hits