lauken

men hva gjør egentlig folk med livene sine, da?

ååherreeeguuuuud så lite lyst jeg har til å skrive oppgave! BLÆH! oppgave-schmoppgave, estetikk blabla litteratur blabla eksempler blabla formalisme blabla kunstarter blablaBLA. gidder ikke. orker ikke. lat.

sukk

og noen har spist opp det siste sjokoladekakestykket, enda det var to-tre igjen da jeg så i boksen i går og jeg har skikkelig skikkelig lyst på sjokolade, om så bare fordi at å spise den vil utsette skrivinga enda litt til. æsj, ass'.

kakao? ja, men ingen krem og ingen marshmallows og da kan det nesten bare være det samme.
greit nok at kiwi ligger et halvt minutt bort i gata, og at jeg selvfølgelig kan gå dit og kjøpe krem og sjokolade og hva det måtte være, men det blir ikke rett. jeg vil ha alt her, nå. akkurat nå.

blæh

og senga ser såå fristende ut. såååå.

ååååååeeeee

sutra signing out, heading for kitchen where food is. :|

at lykken ligger latent i våre åndedrag
som et pust fra universet selv, som
blåser oss inn på rett vei




kvasifilosofi pakket inn i mjuke setninger, ja jøss. her var jeg i alle fall ca full og ca lykkelig. det skjer det, altså. av og til, og litt i mellom.

vel. jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det, men det var gøy. joda.
og nå er det lørdag og jeg skal ut og drikke opp mine siste penger,
som allerede er investert i øl. haha.
og wow - colour me rebell: jeg sneik på oslo sporveier i dag, på bussen.
EAT YOUR HEART OUT!
ja, jeg er badass. nettopp.

Se nå! Se nå!

vindene kaster oss rundt i en sval vals

vi kan bare følge med, og

Se nå! Se nå!

havet har holdt oss høytflytende

med en hoverende sikkerhet

Se nå! Se nå!

vi faller ned, farer ned

mot dypet der under

dypet der nede

men det er ikke farlig

vinden griper oss igjen

havet løfter oss til overflaten

igjen og igjen

Se nå! Se nå!

vi lever leende

vi hører hverandre

og det finnes alltid noen / som hjelper oss