eksamen: overstått


PHU


nå er jeg temmelig letta. det var jeg ikke da jeg våkna klokka ca sju og trodde magen skulle vrenge seg. akutt nerveanfall? u betcha. men merkelig nok, det kan se ut som min eksamensuflaks har tapt seg. hva i alle dager kan jeg ha gjort for å fortjene et slikt karmaløft? kanskje skjebnen hadde glemt å lønne meg for at jeg var bøssebærer i fjor? eller kanskje det var en takk for alle gangene jeg reiste opp til harstad og ned til inderøy med tog og buss, istedet for fly? æ vettafan, men jeg vet at jeg ikke kommer til å stryke og at jeg etter all sannsynlighet havner på c i lit1301, og da skal jeg virkelig ikke klage. absolutt ikke.



déja vu, and it ain't funny


jeg hater hvordan denne passiviteten har festet seg rundt sjela mi.

hater hater hater.

og aller mest hater jeg min totale mangel på å gjøre noe med det.
det virker som om det alltid ender opp på denne måten, all entusiasmen jeg føler
i begynnelsen av noe nytt renner ut og tilbake er bare apatien.
den dårlige typen, altså. den apatien som gjør at du ikke klarer å bry deg om ting som
orden og eksamen, den apatien som gjør at du vil sove hele dagen mens du drømmer om
noe bedre, det grønne gresset på den andre siden av gjerdet (det gresset som aldri er grønnere
sånn helt egentlig).

jeg hater denne sinnstilstanden.

(men så er det trygghet i den og. jeg hater det aller mest)

hvordan underholde en litteraturstudent:


Oedipus Rex


Chorus: Poor bastard.
Oedipus: This is awful!
Blind Seer: Told you so.

eller slik:

The Oddyssey

Aegan forecast -
storms, chance of one-eyed giants,
delays expected.


Uten tvil mitt mest fornøyelig kjøp denne høsten:
One Hundred Great Books in Haiku.

Takk, David Bader. Tusen hjertelig takk.



no kidding


http://www.dagbladet.no/dinside/2006/11/20/483552.html

jeg trenger galskap og engasjement! hvor kan jeg finne det?




?


det er mange tanker om forandring for tida

jeg ommøblerte rommet
så klippet jeg håret mitt
     (ikke selv, da)
og nå tenker jeg på om jeg er den samme
som før

jeg tror ikke det
men jeg har heller ikke funnet helt ut
hvem jeg skal være nå. liksom.

og jeg tenker mer på dette
enn på den særdeles nært forestående
mappeinnleveringen og de ikke fullt så, men likefullt nært fore-
stående eksamenene

jeg burde, men jeg klarer ikke helt å ta dem på alvor. eller de? jeg glemmer stadig vekk mer og mer av rettskrivingsreglene. på sett og vis reflektere det bare de andre reglene jeg ser ut til å glemme vekk, fra tid til annen.

og jeg drømmer at jeg er i brennende hus og at tiril og jeg dreper et menneske bare for å komme oss vekk, uten at jeg helt klarer å se rollen mordet skulle spille i denne "flukten". jeg vet bare at det handler om la noe brenne inne og forsvinne, og "drepe" noe, forlate det og dra videre. hvor?

til det stedet alt blir bedre.

(som om jeg har det dårlig her)



(parentes)


det er så mye å skrike av for tida.

det er litt slitsomt, men beviser vel bare at det er håp.

(helt kynisk har jeg visst fremdeles ikke blitt)


og nå er det snart bare én måned til jeg skal hjem på juleferie. yikes.
hva har skjedd med tida? jeg skjønner det ikke helt, men jeg tror det henger
sammen med 1) vi blir eldre og 2) høstsemesteret er usannsynlig kort.

og 3) det har skjedd mye. temmelig.




om å "pekke"



"trur dåkker dem sir "pekke" ... som i
"å pekke nån på skuldra", sånn som
vi gjør, bære at dem sir "pikke"?"

om å vente.



and the signified butt heads
with the signifiers
and we all fall down slack-jawed
to marvel at words!
while across the sky sheet
the impossible birds
in a steady, illiterate
movement homewards



BLI FJORTENDE NOVEMBER, 'A!

jeg vil ha "Ys". nå, gjerne, for jeg har aldri gleda meg så mye til ei plate før. aldri. og om jeg har, så har jeg aldri hatt så god grunn til å glede meg før, for Joanna Newsom lager, helt objektivt sett, selvfølgelig, helt utrolig musikk, og helt utrolige dikt. nettopp, tekstene hennes er lyrikk i ordets opprinnelig mening: sangbar poesi. nydelig 2k. vil ha nå.



hits