jul-schmul

jeg er ikke helt fornøyd

hva er for eksempel greia med null julestemning?

det snør ute igjen, og det varmer hjertet mitt altfor lite. jeg tror det er fordi jeg må jobbe og kjøpe julegaver, gjerne samtidig. gah. greit greit, det er min egen feil, men jeg tillater meg å klage likevel.

og så er jeg tydeligvis typen til å endre hårfarge etter kjolen. jeg tror det kan bli fint. petrol og rødt hår høres ut som en uslåelig kombinasjon. sant? sant.

mine døde søstre

 
I samme minutt som barnet er født og hun åpner munnen for å gråte,
 heller de sand i munnen og neseborene så hun kveles og dør

å lese nyheter er en generelt sett deprimerende affære,
men dette ... å ta abort er en ting (hvor ille det enn er å gjøre det
på grunn av barnets kjønn), men å drepe ditt nyfødte barn
før det rekker å trekke pusten en gang ...

vi er alle mennesker, og vi prøver som regel å være menneskelige
men vi lykkes dessverre så altfor sjeldent:

http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/12/15/486176.html


i den ideelle verden ...

burde det:

1) være mulig å ta seg sammen og lese til eksamen
2) være mulig å tenne stearinlys uten å ende opp med hetetoker (i desember jaffal)
3) være snø
4) være kaldt
5) være gøy å lese om Hutcheson og Hume (empirisme, jippi-ka-yeii)
6) være enda gøyere å lese om Kants Kritikk av dømmekraften (disinteressert interesse, hipp hipp)
7) være mulig å leve på pepperkaker og kakemenn
8) være mulig å føle glimt av julestemning (i desember)
9) være slik at man fødes med et ark i handa (et ark med en plan, that is)
10) være mulig å 1) ikke tømme havet for fisk, 2) ikke produsere miljøfarlige joggesko bare fordi man er grisk og     3) forstå at kullkraftverk aldri er en god idé

men det er det tydeligvis ikke. fordi, haha, verden er ikke ideell. kjipt, ass'.

déja vu, and it ain't funny


jeg hater hvordan denne passiviteten har festet seg rundt sjela mi.

hater hater hater.

og aller mest hater jeg min totale mangel på å gjøre noe med det.
det virker som om det alltid ender opp på denne måten, all entusiasmen jeg føler
i begynnelsen av noe nytt renner ut og tilbake er bare apatien.
den dårlige typen, altså. den apatien som gjør at du ikke klarer å bry deg om ting som
orden og eksamen, den apatien som gjør at du vil sove hele dagen mens du drømmer om
noe bedre, det grønne gresset på den andre siden av gjerdet (det gresset som aldri er grønnere
sånn helt egentlig).

jeg hater denne sinnstilstanden.

(men så er det trygghet i den og. jeg hater det aller mest)

klagesang

ååherreeeguuuuud så lite lyst jeg har til å skrive oppgave! BLÆH! oppgave-schmoppgave, estetikk blabla litteratur blabla eksempler blabla formalisme blabla kunstarter blablaBLA. gidder ikke. orker ikke. lat.

sukk

og noen har spist opp det siste sjokoladekakestykket, enda det var to-tre igjen da jeg så i boksen i går og jeg har skikkelig skikkelig lyst på sjokolade, om så bare fordi at å spise den vil utsette skrivinga enda litt til. æsj, ass'.

kakao? ja, men ingen krem og ingen marshmallows og da kan det nesten bare være det samme.
greit nok at kiwi ligger et halvt minutt bort i gata, og at jeg selvfølgelig kan gå dit og kjøpe krem og sjokolade og hva det måtte være, men det blir ikke rett. jeg vil ha alt her, nå. akkurat nå.

blæh

og senga ser såå fristende ut. såååå.

ååååååeeeee

sutra signing out, heading for kitchen where food is.  :|


alt går galt

i alle fall alt som har med det jævla kassaoppgjøret å gjøre

det suger

arg

muntrer meg opp med at:
  • vi har billetter til karsløyfestivalen
  • vi har leilighet
  • jeg skal bli skikkelig full skikkelig snart
og nystekte vafler

det er egentlig alt.




nuvel

FOR DET FØLES JO FAKTISK SOM OM TIDA RENNER UT

og jeg sitter i et timeglass og sanda truer med å dekke meg, begrave meg og fylle lungenen mine.

det handler om at man skal flytte, at man skal si opp jobben, at man skal skifte studie, at man etter all sannysnlighet ikke kommer seg på ettårstreff (penger og jobb og æsj) og at man, etter enda et år med studielån, fremdeles ikke har en plan.

PLAN PLAN PLAN

det er jo helt håpløst! hvordan i alle dager vet folk hva de skal gjøre med livet sitt? hvordan kommer de fram til hva som er viktigst for dem? hvordan klarer de å rive seg løs fra alt det kjente, og for eksempel bare dra til ecuador og starte barnebibliotek? jeg vet i alle fall ikke hvordan sånt skjer. jeg har problemer nok med å si "sårri, æ treng de ekstra pengan æ får ved å bo heime og jobbe, så æ blir ikkje her i juli og dåkker må bare klare dåkker uten mæ, tydeligvis".

dessuten så jeg titanic i dag. åtte år etterpå, og fremdeles røde øyne og øyesminke som forsvinner i hulk.

ja, jeg er jente. sånn skikkelig.



æ svor æ sku lenger enn malmen

før århundret skifta navn

Eksamen nå. Ukult.

Og jeg skjønner ikke hvor notatene fra veiledninga har tatt veien. Det er et mysterium. Sikkert ikke uten like, men likevel ... SUKK. Jeg mangler motivasjon, men det er vel neppe en nyhet.

Ute er himmelen blå, og sola gjorde rommet mitt temmelig varmt i løpet av morgenen. Jeg vil ut. Jeg vil hoppe strikk og gå tur og drikke øl og spise is og ha gøy gøy gøy. Masse gøy. Ikke eksamen.

ACK

Så istedet for eksamen gjør jeg alt anna. Rydder, for eksempel. Sjekker ut ny musikk. Skriver dagbok. Blogger (høh). Snart tar jeg nok fram gitaren og tar "Erling Jarl" på nytt. Gleder meg allerede.






i just don't know what to do with myself

å, dette evige dilemmaet! eller, det er vel snarere et ... trilemma? kvartlemma? kvintlemma? sekst? så ja, du skjønner. valg, igjen. hva skal man gjøre med livet sitt? eller egentlig: hva skal jeg gjøre med livet mitt?

jeg mener; jeg lager planer som jeg aldri følger, og ingenting blir jo som man har tenkt uansett ... tromsø i høst var mest kjip, tromsø nå er mest bra. betyr dette at jeg er inne i en opperiode? en tid da ting bare er bra og ordner seg? når tar i så fall denne perioden slutt, og får meg til å drømme meg bort og ønske meg andre plasser igjen? det er så mye som drar i ulike retninger, og jeg klarer virkelig ikke å finne ut hva som drar sterkest. det er det som er problemet mitt: jeg vil alt ca like mye, eller ca like lite, alt ettersom. jeg har ikke noe jeg brenner for, det er ikke noe jeg føler at jeg må gjøre, og det høres kanskje ut som en behagelig, målløs tilværelse, men det er det motstatte, ja: det diametralt motsatte, faktisk. haha.

så jeg tror rett og slett jeg skal ha et prosjekt for meg selv. jeg følger vera sitt eksempel og lager en "hva skjer'a vera?", bare at jeg må bytte ut "vera" med "hanne" og da blir det jo ikke den samme punchlinen.

"hva er i din panne, hanne?" er rett og slett ikke like fengende og beskrivende. oh well. kva skjer?, kort og godt.

ja, hva skjer?

(men om man ser bort fra eksistensielle funderinger og mangel på mål og bekymring over målløshet, så har jeg det bra nå. sånn, virkelig. det er faktisk så bra at det overrasker meg sjøl. go figure)

fordi jeg er oppgitt


er det bare jeg som mener palestinerne, og muslimene generelt, trenger en Ghandi eller to,
ghandi


i stedet for disse?:

terrorist

ingenting, egentlig

statusrapport:

blakk
strikkedilla
leser wuthering heights
hører på kate bush
ser for mye tv
legger meg for sent
sover for lenge

sukk.

gi meg penger! lånekassa er så altfor treig :(

slik man ofte føler seg

sleeping in

last week I had the strangest dream
where everything was exactly how it seemed
where there was never any mystery
of who shot John F. Kennedy
it was just a man with something to prove
slightly bored and severly confused
he steadied his rifle with his target in the center
and became famous on that day in november

don't wake me I plan on sleeping
don't wake me I plan on sleeping in
don't wake me I plan on sleeping
don't wake me I plan on sleeping in

again last night I had that strange dream
where everything was exactly how it seemed
concerns about the world getting warmer
people thought that they were just being rewarded
for treating others as they'd like to be treated
for obeying stop signs and curing diseases
for mailing letters with the address of the sender
now we can swim any day in november

don't wake me I plan on sleeping
(now we can swim any day in november)
don't wake me I plan on sleeping in
don't wake me I plan on sleeping
don't wake me I plan on sleeping in


-the postal service-


julemysteriet, liksom

ja, jeg visste det jo egentlig inni meg, sånn allerede før den kom. jula. den som alltid brukte så lang tid på å komme, og som sakte fylte deg med en varme og glede og den umiskjennelige "julestemninga", ja, den jula ja. den er ikke den samme lenger. ikke for meg, i alle fall. dette er det første året jeg ikke kan si å ha kjent et snev av julestemning. kanskje det er noe som går i arv? kanskje man sender den videre til nye mennesker når man når en viss alder (en alder som inebærer synkende antall pakker, med stadig mer fornuftig innhold)?

 ikke vet jeg, men det hadde vært finere enn å bare miste den. det kan til og med forklare hvorfor den minker litt hvert år for så å bli ca borte; et nyfødt barn må jo oppleve et par juler for å bygge den opp. ja, det er min nye versjon: det ble bare skapt en viss mengde julestemning, og derfor kan vi bare ha den til låns i noen år. julestemninga som bodde i meg har jeg nå sendt videre til et lite barn. måtte den gi det barnet glede i mange år til. den ga i alle fall meg det.

hjemlengsel og nattlig kvalme


Altså, nå er det tre måneder og en dag sia jeg var hjemme sist. Jeg vil hjem! Veldig. Nå, med en gang. Men i morra skal jeg på platekompani"intervju" og jeg tror egentlig ikke det går så bra. Æsj. Jeg vil jo gjerne ha den jobben. Det hadde vært ca perfekt. Platekompani-Hanne. Jess. Men det er ikke så greit å pugge artister og album og filmer og regissører og sånt når man er sjuk. En ting er halsbetennelse, noe helt anna er kvalme.
 
Jeg hater å være kvalm. Det er uten tvil den mest uproduktive fysiske tilstanden et menneske kan befinne seg i. Man klarer ikke spise, klarer ikke bevege seg,blir kvalmere av å lese, takler hyppige bildeskifter dårlig, og lyd er heller ikke det beste. Blah. Meningsløst! Man bare ligger i senga og håper at det skal gå over, drikker litt cola i mangel på ingefærtabletter/te og sutrer for seg selv. Og har man hjemlengsel til vanlig, så har man det i alle fall når man ligger på badet klokka ca tre om natta (eller halv sju om morran) og vet at om noen sekunder elle rminutter så kommer man til å spy.

Jeg tror faktisk jeg har så mye hjemlengsel at jeg dropper min lenge planlagte hurtigrutetur hjem. Jess, jeg gir opp planen min om å "nærme mæ den langsomt i fra sjøen/når det gryr av dag og natta takke av". Ikke nok med at jeg har vært sjuk og dårlig og ikke hjemme på lengelenge, men dagen gryr ikke før i ti-tida ca, og egentlig er det ikke dag det heller, for sola ligger under horisonten. Så klokka åtte om morran er det jo bare mørkt enniveis. Natta takker ikke av lenger nå.

Ja, jeg tror det blir hurtigbåten hjem på fredag. Ågudsomjeggledermeg!



om å være misfornøyd med b

ja, det er lov. det er lov å være misfornøyd med B på ex.phil-eksamen når man snakker seg NED til den. det er lov å være misfornøyd når spørsmålet som avgjør at du får B og ikke A er om Platons system for å sile ut lederne i hans oligarkiske samfunnsutopi, og det er samtidig det eneste spørsmålet fra filosofihistoriens tusenårige historie du får, ja, da er det lov. helt klart. og når man har ligget våken og gjenerindra diskursetikk og rawls teori om rettferdighet og humes avvisning av årsaksprinsippet og immanent og transcendet og transcendtal, og faktisk kan dette, da er det i alle fall lov. men vi fikk A på oppgaven vår da. det var jo en hyggelig overraskelse med tanke på at vi kvelden før lo hjertelig over vår egen konklusjon, og oppdaga alvorlige feil i litteraturlista. jeje. stor stas.

så hva skjer nå? INGEN VERDENS TING! jeg har juleferie. fo shizzle 8)



hinsides sint!

arg. arG. aRG. ARG!

akkurat nå er jeg sintere enn sintest på universitetet. har mest lyst til å lage ei bombe og plassere den i kjelleren på breiviklia (om det er en kjeller der, vel og merke).

nei, altså, jeg har jo egentlig ikke lyst til det. jeg vil bare kjefte på ex.phil-folkene som bestemmer at vi skal ha muntligeksamen samme dag som semesteroppgaven i ex.fac skal inn. javisst, her fungerer kommunikasjonen strålende! haha. nei. her satsa jeg på å kanskje få ha eksamen sist i uke 49, men neida ... vi er først ut vi. digg. SUKK.

får i alle fall verdens lengste juleferie da ... og det er jo litt stas. ikke sant?

Prussian Blue

Lynx og Lamb. Olsen-tvillingenes utseendemessige look-alikes. Og så; ikke så søte likevel.

For hva er det disse søte, blonde og blåyde (på mer enn én måte) jentene vil si?

"We're proud of being white, we want to keep being white (...) We want our people to stay white, we don't want to be just ... you know, a big muddle. We just want to preserve our race."


Og jeg kjenner at jeg blir lei meg, sånn helt oppriktig. Disse jentene har blitt hjemmeskolert og opplært til å hate, til å tro at menneskeheten er inndelt i raser, og at en rase er bedre enn de andre. De ser historien som rasekrig, Hitler var en mann med gode ideer, Rudolf Hess "a man of peace" og neida, det var ikke seks millioner jøder som blei utrydda under andre verdenskrig (ikke såå mange, i alle fall. Akkurat som om det har noe å si) ...

Jeg er norsk. Jeg er kvit. Er jeg stolt? Kan man være stolt, virkelig stolt, over å tilfeldigvis bli født kvit, svart, gul, menneske? Spør du meg, så spør jeg deg ... Jeg er stolt, men jeg er stolt over bakgrunnen min, jeg er stolt over landsdelen jeg kommer fra og menneskene som har levd her (de fleste, i alle fall), men stolt over å tilhøre den såkalte "kvite rase", som har terrorisert jorda i århundrer (slavehandel, krigføring, utyddelse av andre folkeslag, rasisme, sosialdarwinisme ... å, de vidunderlig geniale ideene vi har kommet opp med!)? Nei.

Og nazister, nasjonalister, kvite rasister ... som om det ikke er nok at meningene deres er hatfulle, voldelige og totalt tåpelige, så tilsmusser de min kulturelle arv ved å dra inn vikingene, Valhall og norrøn mytologi. Ingen respekt fra meg, ingen respekt. Og forhåpentligvis en menneskesort inne i sine dødskramper.


Forstår ikke hatet, forstår ikke at noen vil leve slik; et liv basert på hat, et liv der man ser krig overalt ... Forstår ikke.




og det kan regne selv om det ikke regner

Jeg skjønte akkurat hvorfor jeg savner nittitallet så fælt. Kombinasjonen "artikkel om terroren i London" og juniordiscoslageren Maxx - Get Away, var det som gjorde at løsninga ramla inn i bevisstheta mi ... Og stikkordet er: trygghet.

Jepp, nittitallet står for meg som den gangen verden var trygg. Den var jo selvfølgelig ikke det, verden har aldri vært trygg, men for meg var den det. Alt den bestod av var disco, popmusikk, is, strikkhopping, paradis, barbie, bilferier, båttur og salt potetgull. Det var ingen terrorister som sprengte sund busser og t-baner og mennesker. Polene smelta ikke. Mennesker døde ikke på grunn av klimaforandringer. Ingen hadde psykiske problemer og torsken var ikke trua av ekle, slemme trålere.

Jeg likte verden da. Sjøl om jeg visste at det var mye som var galt, sultne barn i Afrika, og atomkraftverk på Kolahalvøya, men likevel ... det kunne jo egentlig aldri skje no virkelig galt. Og vi hadde OL på Lillehammer og like mange ostepoper i koppene våre og vi rappa blomster fra nabohagene og gikk på ripsbær- og gurotslang og lekte gjemsel mellom rader med hesjehøy og spiste kvikk-lunsj på Kvæfjordeidet.

Vi skulle leve for alltid.

Da e du spesiell

[Bitch and Animal - Guys suck]

Eg har eigentlig ingenting å skrive om.
Eller, det vil si, eg veit ikkje kva eg skal skrive om,
og på ein merksnodig måte er det hakket verre ...

Eg kunne sagt noe om ein fantastisk morosam fredag eg hadde for tre dagar sia, men det blir ikkje like artig å fortelje om han, som det var å oppleve han. Du veit, enkelte gonger er det berre slik, det nyttar ikkje å prøve å meddele alt det som var artig, for det er berre artig inni hovudet ditt uansett.

Så sånn er no det.

Kanskje eg kan skrive om dei to siste dagane og kor håplause dei har vore, på kvar sin unike måte, men det er ikkje interessant. Eller? Nei. Ikkje interessant.

Så derfor nøyer eg meg med å seie at eg skal ned og vaske badet no.
 

Og at Ghandi var ein kul mann.          


[Judith - Superfly]

det er dette jeg ikke kan

velg en


Kan du dele meg opp i tjue biter, takk!

Altså, tjue "meg", ikke meg i tjue biter ... Da ville jo vært litt død (med mindre jeg bare mista fingrene og tærne. Æsj).

Du skjønner; med tjue versjoner av meg selv kunne jeg nok gjort alt det jeg vil gjøre, og da hadde jeg sluppet å lide valgets kval(er) nå. Kjenner jeg bli gal av å tenke på hvor mye jeg VIL gjøre, og hvor lite jeg KAN gjøre. Det er ikke særlig kult. Nei, det er det virkelig ikke.

 

Og attpåtil er det ikke engang sol ute.  


noen ganger skulle jeg ønske ting bare kunne gå etter planen

Dette er Ani DiFranco. Hun er kjempekul. Hun er faktisk den kuleste, rett og slett. En gang mellom 16. - 18. juni skulle hun spille på den svenske Hultsfredfestivalen. Dette var noe jeg gledet meg massivt til, for som sagt: hun er den kuleste.

Men hun kommer ikke. Hun har avlyst. Dette er noe jeg synes er fryktelig leit. Det er nesten så jeg vil gråte litt. Buhuu :/ Her hadde jeg én stor plan for sommeren, og det var å se Ani på Hultsfred (og samtidig få meg seg kuleste dame nr 2: Tori Amos, og så Mars Volta, Le Tigre, Timbuktu, Looptroop, Ane Brun, Efterklang og litt til) ... Så hva skal jeg gjøre nå?

 

Kan jo selvfølgelig dra for å se Tori og alle de andre og. Men uten Ani blir det liksom litt ... Halvveis, om du skjønner. Og så skal liksom alle de andre på Roskilde. Og jeg har jo også lyst til å dra på Roskilde, for det er mange jeg vil se der og. Joanna Newsom, for eksempel. Joanna spiller harpe og synger. Det er kult. Og så har hun et veldig fint design på plata si. Bare se:

Men vi får se. Jeg vet ikke hva som skjer. Jeg vet aldri hva som skjer og jeg er egentlig ganske lei av det. Herregud, jeg vet ikke engagn hva jeg skal gjøre til høsten, og hvor jeg skal gjøre det! Det er så ... æsj.


time has told me

man er hjemme igjen. nord er best, selv om det snør i mai. man er ikke glad i forandringer og man liker ikke at tida går (eller kommer, samma fan). man er ikke fornøyd med nye nedenom (og hjem), fordi svarte vegger og krigseffekter ikke er så kult, det er heller ikke bombe-med-et-lyn-gjennom-logoen, og i alle fall ikke konseptet med "rock hard". gå å legg deg, sier jeg bare. man savner sund og hele kreeemen, men sånn er det nå en gang bare, at alt tar slutt, særlig de gode tinga. det er søndag og man tenker at man vil se en god film eller bare sove, for i går var man ute en tur, og selv om man ikke drakk føler man seg fyllesjuk, og det er slike dager som ikke føles helt virkelige, ikke sant? fattar'u?

så man hører på nick drake og tenker at det blir bedre i morra. i morra vil dagen føles virkelig, og livet igjen være en logisk greie som man ikke trenger å filosofere så mye over, fordi man skal bare nyte det. man nyter ikke når man tenker. tenking suger.

 

  er vi?


save it for a rainy day

For i dag regner det. Regn, regn, regn. Det var da ikke det som var planen? Skulle det ikke bli fint vær nå, nå som vi er ferdige med utstillingsstress og mas og tjas og sitte-inne-på-kunstsalen-og-male-mens-alle-andre-ligger-på-gresset-ute-i-sola? Tydeligvis ikke:/ Er jeg overraska? Njet:P Har hatt volleyballturnering i dag, klassevis. Vi blei slått sammen med fredskorpserne, sia de er få og vi er få (i forhold til de andre klassene). Kom oss til semifinalen. Wohoo. I dag er det nemlig "den Store Bissedagen". Etterpå skal vi se film. Tror jeg. Og så har jeg fått meg julijobb=) Strålende! Rakel (min gamle arbeidsgiver) ringte meg i morgest og spurte om jeg kunne jobbe der i sommer. Selvfølgelig sa jeg ja, pengelens som jeg er. Det eneste dumme er at det muligens kræsjer med Riddu Riddu, og det det er i så fall kjempetrist:( Håper det ordner seg. Vi satser på det. Ellers kan jeg informere om at jeg er inne i en utrolig lettrørt periode. For noen dager sia satt jeg og hylgrein til Løvenes Konge. Krampegråt. Og når jeg hører fin/trist musikk skal det ikke mye til før jeg blir tom og trist innin meg. Skjønner ikke hva det er snakk om. Men det går vel over.

hits